Når solen og fineværet endelig kommer, er det mange som tar frem løpeskoene med fornyet iver. Det er bra, men kroppen trenger litt tid på å henge med. Ortoped Terje Vagstad hos Medi3 ser det hvert år: pasienter som starter løpesesongen for hardt og betaler prisen med skader som kunne vært unngått. - De aller fleste belastningsskadene relatert til løping skyldes én ting: for mye, for raskt. Muskler og senevev trenger tid til å tilpasse seg økt belastning, og den tiden er det lett å overse når motivasjonen er på topp.
De vanligste plagene vi ser
Kneplager er det hyppigste vi behandler hos løpere, men vi ser også mye akillesseneproblemer, hælsmerter (plantar fasciitt) og benhinnebetennelse. Felles for de fleste er at de oppstår gradvis, ikke som en plutselig ulykke, men som resultatet av gjentatt overbelastning over tid. Mange tror de er uskadd fordi det ikke smeller eller gjør vondt akutt. Men en stølhet som ikke gir seg, smerter som oppstår etter en halvtime på beina, eller ømhet som alltid er verst om morgenen, det er kroppens måte å si ifra på.
Løp uten nok forberedelse?
En typisk situasjon vi ser er folk som melder seg på et løp i januar og starter opptreningsprogrammet for sent. Enten du skal løpe 10 km eller halvmaraton, bør du ha trent deg opp til å tåle den distansen, ikke møte den for første gang på startstreken. Gjør du det, vil mange kjenne på smerter og det blir etterhvert en belastning kroppen rett og slett ikke er rustet for. En tommelfingerregel er å ikke øke løpemengden med mer enn 10 prosent per uke. Det gjelder uansett om du er nybegynner eller erfaren løper som legger på ny gass etter en pause.
Styrke er undervurdert
God styrke og stabilitet i hofte, kne og ankel er noe av det mest beskyttende du kan gjøre for kroppen som løper. Det trenger ikke innebære tunge treningsøkter, enkle øvelser som utfall og bulgarsk utfall er svært effektive, og du kan gjøre dem hjemme uten utstyr.
Samlet kompetanse under ett tak
Ikke alle løpeskader er like, og ikke alle trenger samme type hjelp. Kiropraktoren behandler muskler og ledd, fysioterapeuten tar seg av rehabilitering og opptrening, og ortopeden avklarer om noe trenger videre utredning. Hos Medi3 har du tilgang til alle tre, og vi hjelper deg å finne riktig behandler.
Når bør du oppsøke hjelp?
Ikke vent for lenge. Smerter som ikke gir seg etter noen dagers hvile, eller som stadig kommer tilbake, bør avklares. Jo tidligere du får en vurdering, desto raskere er du tilbake i aktivitet. Hos Medi3 kan du bestille time direkte, uten henvisning og med kort ventetid.
Bestill time her eller ring oss på 70 11 70 0
De vanligste plagene:
- Løperkne (smerte på utsiden av kneet) — typisk for de som øker kilometerne raskt
- Plantar fasciitt (hælsmerter, verst om morgenen) — særlig vanlig etter vinter med mye stillesitting
- Akillesseneproblemer — senen trenger tid til å tilpasse seg økt belastning
- Benhinnebetennelse — ofte hos dem som bytter fra mykt til hardere underlag
- Ankelplager — spesielt på ujevnt terreng ute
Anbefaling:
- Bygg opp gradvis. Øk ikke løpemengden med mer enn 10 prosent per uke. Kroppen tilpasser seg, men den trenger litt respekt i starten.
- Ikke hopp over oppvarmingen. Fem til ti minutter lett jogg eller dynamiske øvelser gjør en overraskende stor forskjell for senene og leddene.
- Lytt til kroppen. En ømhet som gir seg etter første kilometer er én ting. Smerter som vedvarer eller forverrer seg underveis er et signal om å ta det ned et hakk og få det sjekket.
