Smerter og bevegelse

Smerter og bevegelse

 
- Smerter har stor påvirkning på funksjon og livskvalitet, sier vår kiropraktor Ingrid Bjørdal. Fysiske og psykiske smerteplager påvirker pust, holdning, muskelspenning, evne til avspenning og bevegelse generelt. Har en vondt så blir en gjerne redd for å bevege seg. En helt naturlig reaksjon. Les mer og du får vite mer om hvordan dette henger sammen.

En unngår ofte bevegelser som gjør vondt. Avlasting kan være rett og gunstig ved akutte smertetilstander som f.eks. kraftig forstuing, men bare for en kort periode. Ved mindre akutte smertetilstander, kan redusert bevegelse og inaktivitet over tid heller være med på å gjøre smertetilstanden mer problematisk.

 

Et liv i bevegelse

Vi vet at redusert fysisk aktivitet gir dårligere fysisk form og ofte økt smerter. Inaktivitet fører ofte til at en stivner enda mer til i leddene, musklene blir svakere og sirkulasjonen dårligere.  Resultatet blir mer smerter, som fører til enda mindre bevegelse og i sin tur mer smerte. Smerteplagene kan videre gjøre at vi trekker oss tilbake, er mindre sosiale og tar mindre del i dagliglivet. En vond sirkel oppstår og en får ofte mer smerte.

 

Vi er skapte for bevegelse! Ikke bare det å kunne bevege seg, men bevegelse er også en førutsetning for full funksjon. Bevegelse øker hjertefrekvensen. Det fører til et sunnere hjerte- og karsystem. Fysisk aktivitet styrker bein og muskulatur, og gir økt forbrenning. Økt aktivitet fører også til flere anti-inflammatoriske celler i kroppen. Dette reduserer betennelsesreaksjoner.  Aktivitet på tilpassa nivå er langt bedre enn inaktivitet ved de aller fleste smertetilstander.  Rett bevegelse og aktivitet kan på lang sikt redusere smerter selv om det kanskje kan gi noe smerte på kort sikt. Regelmessig og tilpassa trening kan f.eks. holde smerter ved slitasjerelaterte plager på avstand i lang tid.

 

Bevegelse og fysisk aktivitet gir velvære og overskudd. Det påvirker humøret, og mange vil si det gir energi. Fysisk aktivitet påvirker såkalte ”gladstoff” i kroppen som dopamin og endorfin.  Bevegelsesaktivitet er en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser.  I tillegg til å bedre den fysiske formen vil bevegelsesaktivitet gjøre oss betre rustet til å mestre utfordringer, krav og stress i hverdagen. Fysisk aktivitet er også vitenskapelig godt dokumentert som del av behandling ved for eksempel depresjon og angst-lidelser

 

 

Hjelp til å komme i bevegelse

Smerter kan være et hinder til å komme i gong med helsefremmende bevegelsesaktivitet. Da bør en få hjelp av kvalifisert helsepersonell til å vurdere årsaken til smertene og hvilke tiltak som er rette for å komme tilbake i normal funksjon og gjenge, i tillegg til hvordan tilpasse bevegelsesaktiviteten best mulig.

 

God funksjon i nerve- muskel og skjelett systemet er grunnlaget for et liv i bevegelse. Feilfunksjon (låsninger) og spenninger i ledd og muskulatur kan være til hinder.  Kiropraktoren kan da hjelpe med å komme tilbake til vanlig funksjonsmønster og bevegelsesaktivitet.  Om en f.eks. har langvarige ryggsmerter vil ofte tilpasset behandling, treningsaktivitet, undervisning om ryggen med fokus på smertefysiologi og funksjon være en god kombinasjon.  I tillegg kan det være nyttig å få informasjon om kva en kan forvente seg av progresjon, andre sine erfaringer ved liknende plager og hjelp til motivasjon til bevegelse og trening.

 

Ved kroniske og langvarige smertetilstander vil vi mange gonger sjå at en kombinasjon av hjelp fra flere faggrupper er det som gir best resultat. Kanskje treng en hjelp fra lege til smertestillende og/eller betennelsesdempende medikament. Noen ganger kan dette være nødvendig  før en kan komme i gang med behandling av redusert funksjon i ledd og muskulatur. Ofte vil også hjelp fra kiropraktor eller fysioterapeut  til tilpassa øvingstrening og treningsaktivitet være viktig for et langsiktig godt resultat.

 

Bevegelsesglede

Fysisk aktivitet treng ikke nødvendigvis være trening innendørs eller i organiserte former. Jeg vil slå et slag for den naturlige bevegelsesgleden i hverdagen!  Det beste er jo om vi klarer å gjøre aktivitet  til en naturlig del av hverdagen og ikke kun til skippertak. En halvtimes gange hver dag vil gi stor helsegevinst om utgangspunktet er inaktivitet.  Ved å komme oss i bevegelse kan vi forebygge morgendagens plager!

 

Ta trappa, sett igjen bilen, gå til butikken. Gå en liten tur i lunsjpausen. Bruk naturen aktivt.  Vær aktiv i lag med andre eller finn roa aleine.  Finn en aktivitet som du liker og som gjør deg glad! Det at du liker det du gjør er oftest en føreutsetning for å fortsette med det og opprettholde den gode vanen. Vinterhalvåret kan være ei tid der vi helst held oss mye innendørs og er mindre aktive. No når det lysner og våres er det for de aller fleste av oss lettere å komme oss ut og i bevegelse.

 

Det aller viktigste ved smertetilstander vil for de fleste være å finne trygghet og motivasjon til den naturlege bevegelsesgleden! Om det er å gå en liten tur i nærmiljøet, eller å ta sikte på de høye toppene!